Mona- Hagen/Christensen

Mona du har sagt til meg at kjærlighet gjør blind
Og jeg må jo innrømme nå ser jeg ingen ting
Jeg famler rundt i mørket, og jeg leiter etter deg
For du har sølt ut kaffen min og stikker vekk fra meg

Mona du har sagt til meg at tida leger sår og
erstatter dem med nye etter hvert som tida går
Jeg har kroppen full av plaster, sjela full av arr
For du har helt ut kaffen min og holder meg for narr

Å å Mona, at det kunne ende slik
Med en flyttebil på blindveien, og med lasta full av lik
Å å Mona, at det kunne ende sånn
Med et livets lodd rundt beinet, som veier tusen tonn